Profile Edited by MPS MySpace Editor 2.0
BOOZE BAZOOKAZ
«Aren’t You Proud Of Us, Mama?» EP, 2008.
Noe av det som åpenbart er vanskeligst å skjønne når det kommer til fenomenet rock’n’roll er at det faktisk ikke er vanskelig i det hele tatt. Dette tilsynelatende enkle faktum er det likevel mange som ikke har fått med seg, og derfor flommer verden allerede over av dølle band som er mye mer opptatt av forkludre en i utgangspunktet enkel og høytfungerende formel til noe slapt kunsttullball, og dette er selvsagt dypt beklagelig, samtidig som det bare er å se på det som bevis nummer cirka 5 milliarder på at forholdet mellom fornuft og virkelighet fortsatt er konstant og massivt sprikende.
Booze Bazookaz er takk og lov et band som har skjønt sakens iboende lovmessighet fra dag én. De gjør ikke krav på klistrelapper som «innovativt», «nyskapende» eller «grensesprengende» og akkurat det skal vi løfte ølglassene mot himmelen og utbringe en ektefølt og hjertelig skål for. Med et høyst upretensiøst bandnavn, noen spritmarinertelåttitler og tekster som er befriende infantile, og en basisk og grom rock i bunnen som bærer bud om massive platesamlinger med barske helter fra øverste hylle, kan det liksom ikke gå på snørra. Og det gjør det så visst heller ikke.
«Aren’t You Proud Of Us, Mama?» er en brillefin rock’n’roll-ep med klare referanser til bl.a. The Rolling Stones, The Flaming Sideburns og The New Christs (hør bare den Rob Younger-stenkte killeren «I Reject Jesus Christ»), og det er ei skive for de som synes at vintage-flatfyll med ingredienser som AC/DC-allsang, søte piker, prompehumor, Grandiosa-nachspiel og avsovning på berg av tomme potetgullposer tilhører kategorien «edle verdier», og at det befinner seg på den rette siden av Verdikommisjonens moralgrenser.
Booze Bazookaz kommer aldri til å redde verden. Ei heller bli nominert til en nobelpris i litteratur. Skål for dét også! Derimot er det fullt mulig at de kan forårsake et durabelig alcoholocaust med vidtrekkende konsekvenser for så vel «Livredde singer/dongwriteres Landsforening», Jan Eggum Fanklubb og Norsk Skøyteforbund.
In the name of rock,
- Egon Holstad
Tromsø Kill City
Mai, 2008
