Jeg vaaknet ikke torsdag morgen, jeg gikk rundt fra onsdagen. Jeg kunne ikke sove. Jeg hadde vaert paa konsert og gikk med et nag, tror jeg det var, i brystet, et nag til meg selv fordi jeg ikke sprang rett opp og kylte et vaatt kyss paa truten til hver og en av dem Lars, Runar, Helen og ikke minst Prettyboy Pete, mellom de to siste sangene, da de likevel var ledige, virket det som, for de satt ihvertfall paa disse stusselige trestolene sine og smaasnakket med seg selv og publikum, et oyeblikk var de vennene vaare, plutselig telte de opp takten igjen og fyrte av den siste laaten, som egentlig oppsummerte alle de foregaaende og h&pbpb selv; musikk med jord og sand paa, den kunne ha kommet ut av Klabb og Babbs kjerre eller like gjerne ut av en nedsarvet Ford stasjonsvogn som har satt seg fore aa tilbakelegge hele Highway 61, uansett hvor lang tid det ville ta, de har tid nok, de har laater som, Gud vet hvordan det er mulig, kan beskrive barpiker og intellektuelle grublere i samme strofe, hvem andre blander inn Vonnegut og Gud sammen med Pancho og Lefty; noen kaller det country. Jeg kjenner fremdeles det samme naget og kan nesten ikke vente til neste anledning. Forhaapentligvis spiller de snart igjen.
CLICK HERE to get a FREE MYSPACE LAYOUT OR create your own using MYSPACE PROFILE EDITOR !!!
