AFA KRS

Når de borgerlige engang i blandt snakker om anti-fascisme er de alltid veldig ivrige til å trekke ei skillelinje mellom fascismen og det nåværende kapitalistiske system. For dem har de to ting slett ikke noe med hverandre å gjøre og de oppfatter fascisme som noe helt selvstendig og isolert, som man kan behandle som en slags sykdom: "Vi tier dem ihjel" eller "Vi nekter å ta en fascistisk minister i hånda". Men kapitalisme og fascisme har mange felles interesser og er på mange måter flettet inn i hverandre, og det gør det umulig å behandle fascisme som noe fullstendig uavhengig. Fascisme og rasisme oppstår ikke ut av lufta og fra den ene dagen til den andre. Det er noen av resultatene av et system, hvor bl.a. egoisme og konkurranse veier tungt. Vi vil bekjempe både rasistiske uttrykk og det systemet som utvikler dem. Og det er derfor vi kaller oss anti-fascsister og ikke f.eks. anti-rasister selv om vi er begge deler. Å være mot rasisme, nazisme, sexisme, homofobi osv., er alt sammen en del av det å være anti-fascist - og å være anti-fascist er for oss en naturlig utløper av å være mot kapitalisme, så det kan altså etter vår mening ikke la seg gjøre å skille alle de tingene fra hverandre.