Lydia Laska

Music:

Member Since: 7/1/2005
Band Website: YOUREONIT.com
Band Members: Candy Whorehole: throat, some guitar, trombone and organ
Voldswagen: battery, percussion + some bass, guitar & noise
Jacques Matt: guitars + mandolin & german voiceovers
Solan: guitars + backing vocals, nipple-sacrifice
Benediktator: electric bass + backing vocals

Influences: Velvet Underground, The Stooges, Sonic Youth, Kiss, Motorpsycho, Motorhead, David Bowie, Darkthrone, Burzum, Bathory, King Crimson, Magma, Van der Graaf Generator, Amon Düül II, Dead Kennedys, Sopor Aeternus & the Ensemble of Shadows, old Metallica, Venom, Slayer, Bathory, Faust, Rocket From The Tombs, Black Rebel Motorcycle Club, ...Trail of Dead, The Prodigy, Sun Ra + + +
Sounds Like:

This is rock and roll and this is oozing with class. -Guts of Darkness

I don't know what to say...this rocks, this kicks, this drugs me.....BRILLIANT!!!!!

This music isn't something which should be explained. It should be experienced! Experienced on HIGH VOLUME, preferably with some booze along the way. To all masochists I would say: Buy this EP and get yourself kicked in the balls by these desecrators of all that is good. To music fans that like their rock groovy with a punch I also highly recommend Lydia Laska....in my eyes one of thé best newcomers in music the last couple of years!!!!!

-Marcel Bänziger, Vampire Magazine

LYDIA LASKA They seem like the New York dolls crossed with the Stooges. A bit mad and a bit pseudo-sane.
-Emergenza Festival

Førstelåta «Love and penetration» er en aldri så liten flott mørk poprock sak med et mellomparti som gir en fløyelfølelse langt inn i rota. «Mandy» er en sinnsykt energifylt rockelåt med et driv jeg ikke har hørt på en stund - mandolinen i bakgrunnen er dødskul; sommerens definitive kongelåt så langt! Som avslutning får man servert en rå cover av L7..s «Fuel My Fire»(med dobbeltpedal!), og Lydia Laska gjør det så utrolig mye bedre enn opphavet; den sparker i vei fra begynnelse til slutt og man vil egentlig bare ha mer. Mandy, please fuel my fire, i fucking love you!

-Trond Ciekals, planB

-2006-+

Lydia Laska har så ubeskrivelig deilig lyd at jeg vil bygge et tempel til dem. (...) Tommel opp til Lydia Laska for å vise at de nye sjangerens tid stadig ikke er over. Bandet overbeviser meg med en veldig selvsikker og til tider intenst EP som man gjerne kan høre om og om igjen og få med seg nye detaljer hver gang. Tittelsporet er obligatorisk på alle dine mikstaper gjennom høsten. (...) Det kjennes ut som om bandet er helt fremme i høytalerne og vrenger ut sjelen sin i svette og intensitet. Det blir som Silver fra helvete midt imellom kunst og alt som kan knuses. Kvalitet!

8/10 Metal-Norge: http://www.metal-norge.com/?action=omtaler&ID=2526

moment of unclearity at Club Maiden, december 7th, 2006:

Jeg er ikke vant til å gjengi fra promomaterialer, men i dette tilfellet er disse fem avsnittene fra den offisielle websiden så nøyaktig at jeg må tenke hardt hva jeg kan tilføye. Kanskje kan jeg begynne med det at LYDIA LASKA er personal beslektet med GEHENNA og DISMAL EUPHONY, selv om det ikke forteller ingenting enn at kvalitets black metal ikke behøver være en lukket stil, men bare et annet legitimt ytringsmiddel av kreative musikkere? Eller at Euterpe, musikkens muse, hadde åpenbart samleie med guder et eller annet sted i Norge slik at det bobler på den nordiske musikkscenen og at det koker der fra underground helt til mainstream?

Jeg er ikke interessert i om konsepten av bandet som er magisk kalt LYDIA LASKA, er bare et raffinert spill eller om dette „angrepet av den hvite bermen“ er et autentisk utsagn som griper de harde dagene som man ikke kan beskrive annerledes enn med knirkende rock som øser av punk gateaggresjon, av black metal konspiratorisk raseri og litt av glam narkotisk ekshibitionism.

Når DARKTHRONE koketterer med punk fra en side av aksel, er LYDIA LASKA en motpol som gikk enda lengre. I topp-låten „Black Metal Robot Club“ blander seg det svart metall med David Bowie eller med hans sutrere etterfølger Placebo. Hissige riffer sprenger unisono begeistrende vokalen fra dypet av helvete nesten til himmelen slik at den straks faller ned igjen som et giftig skrik i akkompagnement av batteri.

Hvis ARTIC MONKEYS er en marketing hoved motiv, „folkelige“ kviser på ansikter til disse guttene fra „suburbs“, LYDIA LASKA tilbyr pisking, biting brystvorter, slag med sikkerhetsvakt på konserter eller kasting av kongler på et overrasket publikum – spørsmålet er om de finner kjøpere. Tittellåten er „tålelig“ rock som er litt retro – en variasjon som strømmer hit fra Britannia i hundretall. Suksess garantert? Kanskje i tilfellet hvis LYDIA LASKA ikke hadde „forsikre” den med en videoklipp som ble forbudt av den norske TV-en med en gang.

De andre to låtene som finnes på debut mini CD – britpop melodisk ”Rock..n.. Roll Goat” og ”Spikes (In Your Eyes) – korresponderer med platens atmosfære og blander ekkoer av tid, når punk blandet seg med „kunstgenrer“ ved hjelp av masse narkotika. Tider, når „glam“ var bare narkoman David Bowie og når rock..n..roll var musikken av faens barn fra gata. Hvis LYDIA LASKA spiller skuespill for oss, treffer de tilskueren ubarmhjertelig nøyaktig. Jeg er bare redd transmisjonen av denne opplevelsen på en long-played plate, på hva som helst annet som disse norske narrene gir ut. Livet av bråkmaker fra gata er vanligvis alltid kort og jeg blir ikke overrasket, når denne hektiske debut CD-en var samtidig et epitaf.
„Faens blanding av honning og brodder, „White Trash Attack“ virker som ei flaske med Macallan som noen knuser mot trynet ditt.“

9/10, Metalpolis (Oversatt fra slovensk av Tristitia)

original baltisk artikkel her: http://www.metalopolis.net/art_reviews.asp?id=3026

Synd dette er en MCD, for det rocker noe hinsides av de 4 låtene som Lydia Laska presenterer på sin debut-EP. Jeg gleder meg allerede til full-lengderen.Dette er klassisk norsk rock ala Motorpsycho. Musikken er fengende, temaene rufsete og strukturen gjennomtenkt. Det låter svært energisk - en noe trett sjanger innen norsk rock blir dermed oppladet av Lydia Laska for hvert sekund som går.

-Heavymetal.no

"Lydia Laska. Hvor skal man egentlig begynne, hehe. Jeg har aldri sett no så stygt, vulgært og inhumant på en scene noensinne! Helt fantastisk. Var nesten pinlig til tider, og da har bandet gjørt no riktig. Einz (Duplicate Records) sa at det var den roligste gigen han hadde sett av dem, noe jeg ikke skjønner helt. Musikken var også fin, men en smule kjip lyd til tider. Fantastisk, helt fantastisk."

-Bamsen Obli (Obliteration), "In League with Santa" 2006

Det er lenge siden Norge har fostret et band av dette kaliberet. Lydia Laska ga i sommer ut EP..n White Trash Attack. Denne har snurret heftig på CD-spilleren på både Cementen og Checkpoint. Det er veldig snodig at bandet ikke har spilt i byen før, men det betyr at det ikke finnes gode unnskyldninger for å ikke møte opp denne lørdagen midt i mørketida.

-Stavanger Aftenblad

LYDIA LASKA er fortsatt ukjent for folk flest -men fortsetter bandet i samme mundur som de hittil har gjort så kommer de om ikke lenge til å være på alles lepper. Ikke bare spiller de kvalitetsfylt rock 'n' roll, men har også et sceneshow man skal lete lenge etter. Da bandet spilte på John Dee beit vokalist Candy av brystvortene til gitarist Solan, og deres konsert på Betong endte med at Candy ble kastet ut av sin egen konsert. Forrige gang jeg så bandet hadde de like godt festet fast Candy i kjettinger fra taket. Denne gang er mannen løs igjen, og vi er så heldige at han beholder kuken i buksen -i motsetning til konserten i Bergen en uke i forveien, der den hang ut.

Musikalsk sett snakker vi om skitten rock med fengende melodier, og legger man godviljen til kan man faktisk høre inspirasjoner fra black metal også. Det er rått og kompromissløst samtidig som det er originalt. Vokalist Candy er som sagt roligere for kvelden enn ved tidligere konserter, så ved unntak av litt pisking, litt tryning og en aldri så liten slosskamp i publikum, er det lite for de skandaleinteresserte. Til gjengjeld leverer bandet musikalsk så det holder, og jeg anbefaler LYDIA LASKA til alle som savner rock på sitt mest skitne. Avslutningslåten "Black Metal Robot Club" er noe av det fetere som har kommet fra norsk rock på lenge.

-Runar Pettersen, Scream Magazine (dec. 2006)
Record Label: Lydia Laska Enterprises / Duplicate Records
Type of Label: Indie