About Me
Rockeband fra Trondheim, Norges ledende rockeband siden gjennombruddet i 1988. De er det første bandet som har mottatt Spellemannprisen tre år på rad – i samme kategori (rock) og for sine tre første utgivelser. Noe av det viktige DumDum Boys har gjort, er å bevise at rock’n’roll fungerer med norske tekster. Æren for dette må gå til bandets gitarist og låtskriver Kjartan Kristiansen, som gjennom sine utallige gitarriff og sin form for gatepoesi har skapt en helt egen stil som har satt en ny standard i norsk rock.
DumDum Boys startet i 1979, 1982 eller 1985, alt etter som hvordan man definerer en start. Selv mener bandet at starten var i 1979, da Prepple Houmb (egentlig Per-Øyvind Houmb) ble medlem av â–ºWannskrækk (dannet i 1978), etter at bandets første vokalist fikk sparken – visstnok fordi han hadde midtskill. De andre sentrale medlemmene på dette tidspunktet var Kjartan Kristiansen (gitar) og Persi Iveland (bass). Wannskrækk var et pønkrock-band, og de debuterte på plate i 1980 med to sanger på samleplaten Kraftrock. Året etter ga de ut en single med fem låter.
Det fremtidige DumDum Boys ble komplett i 1982, da Sola Jonsen ble ny trommeslager i Wannskrækk. Bandet laget en 12-tommer med åtte låter samme år, med Freddi Fiord (Sverre Knudsen) som produsent. Den ble utgitt på bandets egen label Oh Yeah!. I løpet av de neste årene etablerte Wannskrækk seg som et av landets ledende pønkrockband, men ingen plateselskaper var interessert i dem. I ren frustrasjon bestemte de seg for å skifte navn og musikkstil. I 1985 ble Wannskrækk til DumDum Boys – det nye navnet tatt fra en sang på Iggy Pops album The Idiot fra 1977.
DumDum Boys debuterte på plate i 1986 med singlen «Sorgenfri», utgitt på eget selskap. Året etter kom 12-tommeren Bapshuari med fire låter – og først da våknet plateselskapene i hovedstaden. Plutselig kunne bandet velge og vrake – og de valgte CBS (senere Sony Music) med begrunnelsen «skulle vi først selge oss, kunne vi like godt gjøre det til de aller største». Debutalbumet Blodig alvor Na na na na na ble innspilt på tampen av 1987 med Roger Valstad som produsent, og lansert i februar 1988. Platen er for all ettertid blitt stående som et vendepunkt i norsk rock. Endelig kom det et band som klarte å koble tradisjonell rock’n’roll med norske tekster og få det til å fungere naturlig. Det ble 15 000 solgte og Spellemannpris.
Splitter pine ble lansert under Spellemannpris-utdelingen 25. februar 1989, og bandets påfølgende turné ble det store gjennombruddet. Platen ble en storselger (65 000) og inkasserte Spellemannpris nummer to. Igjen var Roger Valstad produsent, og nykommer på laget var Atle Karlsen (keyboards) – foreløpig bare som gjestemusiker, men i løpet av året ble han fast medlem. Sammen med Kjartan Kristiansen laget han musikk til filmen Døden på Oslo S. En av sangene herfra – «Englefjes» – ble et av høydepunktene på det tredje albumet fra DumDum Boys. Roger Valstad var produsent på Pstereo, hvor bandet detonerte det som kanskje er en av deres mest kjente låter; «Metallic hvit». Mer enn 80 000 kjøpte Pstereo.
DumDum Boys skrev norsk musikkhistorie tidlig i 1991, da de mottok Spellemannprisen for tredje år på rad i kategorien rock. Ingen andre artister hadde oppnådd samme bragd før dem. Men suksessen kostet – problemer innad i bandet tvang frem en pause, og samtidig ble DumDum Boys løst fra kontrakten med Sony Music. Den gamle etiketten Oh Yeah! ble relansert via EMI, og turen gikk til Bergen, hvor bandet innledet et langt og fruktbart samarbeid med produsent Yngve Leidulv Sætre (fra â–ºBarbie Bones). Det første resultatet var Transit, et av bandets beste album og igjen en storselger (langt over 50 000). Ironisk nok fikk ikke albumet Spellemannprisen, men til gjengjeld ble bandet hedret med den gjeveste prisen av dem alle: Årets Spellemann.
Tidlig i 1993 forlot Persi Iveland bandet. Ny bassist ble Aslak Dørum (â–ºFollow That Dream), og i ham fikk bandet også en ny låtskriver. Til nå hadde Kjartan Kristiansen stått for det meste materialet – enkelte låter i samarbeid med Prepple, Sola eller Atle. Dørum var allerede inne i bandets management Ramalama, bl.a. som ansvarlig for mange videoer. Før album nummer fem ble laget, debuterte Prepple Houmb på egen hånd med tittellåten til filmen Hodet over vannet sammen med â–ºMorten Abel. Samme år opplevde vokalisten sin største tragedie: hans lille datter døde. Da DumDum Boys skulle lage sin neste plate, hadde Kjartan skrevet en sang spesielt for Prepple: «Tyven tyven». Det ble et av de sterkeste øyeblikkene på Ludium, produsert av Yngve Sætre og utgitt i 1994.
Dette året gjennomførte bandet sin til da mest ambisiøse turnésatsing – teltturneen Sirkus Midtgaard, hvor også â–ºBel Canto, Brothers og â–ºOle Paus deltok under en parole mot rasisme. Fra denne turneen ble filmen Stein og stjerner laget. Senere på året gjorde DumDum Boys en rekke konsertopptak, og de beste av disse ble gitt ut på albumet 1001 Watt. Førsteopplaget av denne platen kom med en bonus-CD kalt 0 Watt, bestående av en akustisk konsert tatt opp i Nova kino i Trondheim (dette opptaket ble plassert på side 4 av den doble vinylutgaven). 1994 ble rundet av med utgivelsen av en hyllestplate til â–ºAlf Prøysen, der DumDum Boys i fellesskap med â–ºdeLillos tolket klassikeren «Tango for te-ve».
1995 var et rolig år for DumDum Boys. Under psevdonymet Racer gjorde de innspillingen «Kan det være nødvendig å være så sint» som en kommentar til den rettslige feiden mellom â–ºØystein Dolmen (Knutsen) og â–ºGustav Lorentzen (Ludvigsen), men ellers ladet bandet batteriene foran neste innspilling. Den foregikk i Melbourne, Australia tidlig i 1996, igjen med Yngve Sætre som produsent. Etter en ny seiersturné over landet ble tiårsjubileet for den første utgivelsen som DumDum Boys feiret med gjenutgivelsen av gruppens tidligste plater på CD under tittelen Bapshuariari. Deretter dukket det familiære bandet Racer opp igjen på en hyllestplate til â–ºKnutsen & Ludvigsen med låten «Dum og deilig».
Kjartan Kristiansen og Atle Karlsen laget ny filmmusikk i 1997, denne gang til Red Indian. Under Trondheims 1000-årsjubileum holdt DumDum Boys en konsert for 20 000 mennesker på torget i byen, før bandet gikk i studio for å forberede det neste albumet. Innen et nytt album kom på markedet, hadde bandet lansert singlen «Stjernesludd», som ble en juleslager i 1997. Tre måneder senere forelå albumet Totem, nok en gang produsert av Yngve Sætre. Og så var det slutt, i hvert fall for en stund. DumDum Boys trengte sårt til en pause, og de forskjellige medlemmene begynte å engasjere seg på annet hold. Bl.a. ble Kjartan Kristiansen innlemmet i Yngve Sætres nye band â–ºTweeterfriendly Music.
På det som ville vært Elvis Presleys 66-årsdag 8. januar 2001, lanserte DumDum Boys sin første samleplate, Schlägers. Dette faktum har betydning hvis man plasserer omslaget til Schlägers ved siden av Elvis Presleys første album fra 1956 (og omslaget til DumDum Boys-heltene The Clash sitt album London Calling fra 1979). Albumet inneholdt én ny låt – «Monosapiens» – og det første opplaget på 5000 eksemplarer hadde en ekstra CD kalt Bonus Schlägers, inneholdende alternative innspillinger.
I januar 2004 overrasket DumDum Boys med et ærlig og usminket TV-portrett i programmet Lydverket på NRK1. Her avslørte Kjartan Kristiansen at han hadde vært narkoman i en lang periode under bandets storhetstid, og Prepple Houmb snakket for første gang offentlig om sin datters dødsfall. Programmet skapte fornyet interesse for bandet, samtidig som medlemmene ble rost for sin åpenhet.
Siden tusenårsskiftet har DumDum Boys bare eksistert på periodisk basis. Bandet vil for all ettertid bli stående som et av de beste og viktigste navn i norsk musikkhistorie, uansett genre. DumDum Boys er synonymt med det absolutt beste norsk rock har å tilby. I tillegg til de nevnte platene, har DumDum Boys gitt ut to EP-er:
Transit Stigmata Exit (1992) og Sustema Magica (1996).
Blodig alvor Na na na na na (CBS, 1988)
Splitter pine (CBS, 1989)
Pstereo (CBS, 1990)
Transit (Oh Yeah!, 1992)
Ludium (Oh Yeah!, 1994)
1001 Watt (Oh Yeah!, 1994)
SUS (Oh Yeah!, 1996)
Totem (Oh Yeah!, 1998)
Schlägers (Columbia/Oh Yeah!, 2001) samleplate
Gravitasjon ( Oh Yeah!, 2006)
Enhjørning
THIS IS A FAN MADE MYSPACE AND IS NOT OFFICIAL
