En mini-biografi
Jeg heter Pål Moddi Knutsen, er litt over halv førtito, og kommer fra ei bygd med navnet Medby fra yttersida av Senja i Troms. Jeg låner mammas digerstore trekkspill, har stjålet (og senere fått) en kronisk ustemt russisk utstillingsmandolin, og eier en havblå gitar med to ødelagte bånd og en hel del skjønnhetsflekker. Med dem lager og spiller jeg musikk som til enhver tid er litt større og mer pompøs i hodet mitt, enn hva som kommer ut. Det er kanskje like greit, men musikken vokser heldigvis også litt med tiden, som alle spedbarn gjør.
Det er en stor ting å skulle ta store ideer gjennom bittesmå sanger ut i den digre verden til små mennesker som deg. Samtidig er det verden som er opphav til tonene, og jeg blir uendelig glad for hver gang jeg finner en resonnans i mennesker, steder eller situasjoner - eplet faller aldri langt fra stammen, og musikken lever videre, på sin helt egne måte. Av og til kan du finne den som rene rocketoner med band og bråk, mens den av og til kommer i en utgave så liten og spinkel at du kanskje føler et behov for å bidra selv. Hvem du enn er og hvorfor du enn hører på: Takk for at du låner meg tiden din!
Kontakt
PÃ¥l Moddi Knutsen
(+47) 480 25 307
[email protected]
Booking
[email protected]
English
My name is Pål Moddi Knutsen. I come from an island called Senja in the far north of Norway. I have borrowed my mother's accordion, stolen a russian display mandolin, and own an ocean blue guitar with two broken frets and a whole lot of love stains, with which I make and play music that's always a little larger in my head than what ends up on tape. My first small concert was held in 2004, and since then, things have grown little by little, with by:Larm and the Øya Festival in Oslo as possible peaks of hooray.
The music I make lives a life of its own. Sometimes you can find it as a huge band session with noise and loudness, while sometimes it's so small and discreet that you might want to sing along to help it continue. The songs grow a little for every winter that passes by, just like any child would. Whoever you are; thank you for listening!
