Ã…ge Aleksandersen

Åge og Sambandet tar sats og fikser nedslaget Et par slag med gitarøksa og lokomotivet er i gang. Åge & Sambandet knaller til på fri flukt gjennom åpningen av det nye albumet, ”Katalysator”. Som sparkes i gang med tittelkuttet, sangen om gitaren fra Kalamazoo Michigan, en sliten Gibson som eieren kalte Katalysator. Sangen er også Åges manifest og selvstedighetserklæring fra 1969, da han velger å følge gitaren fremfor Telenors krav og desperat brekker fingeren for å komme unna statsbedriften, plikttjenesten og forventningene.Der startet en ferd som handler om viljen til å følge sitt kall, ta sine valg og stå for dem. Hittil har det gitt over 400 sanger og plater vi alle kjenner. Knapt ett refreng har forlatt Aleksandersens penn uten å bli lært utenat fra Vinstra til Kvål. Sammen med sjefen, har Sambandet marsjert i et ubrutt triumftog mellom konsertscener og samfunnshus, og Katalysator gir næring til nye kokepunkt og feststunder rundt om i de tusen bygg og bygder.Det nye albumet er trofast mot det de er best på; blandingen av ubekymret lystsang og vemod til ettertanke, balansen mellom det søte og det bitre. Beholdningen av fengende refreng og melodiske vers får solid påfyll, her er mange kandidater til neste versjon av Åges Beste. Ytterpunktene er den muntre radiofavoritten Janne Ahonens Smil, som ikke handler om vintersport, men om sommersinnsforvirring og om å lykkes med to omganger stående… Og den triste historien om Rebecca Rist som ble fratatt livet to ganger. Først av en følelseskald morder, så av en enfoldig presse. Sannsynligvis er dette første gang et mordoffer blir besunget i Norge, og kanskje gjør det at flere nå får øye på en større del av mennesket Rebecca? Kirsti Hukes sang bidrar dessuten sterkt til at sangen om Rebecca Rist kryper enda litt lenger inn under hudenVi kommer alle fra barndommen. De fleste har den lyst i minnet, andre har sår som fortsatt verker. Åge er en av dem som kunne ha falt på utsiden, en som lett blir trøbbel. I stedet ble det forståelse, forsoning og innsikt. Katalysator er Åges selvangivelse på flere vis enn de selvbiografiske historiene i Lørdagsbarn og tittelkuttet. Musikeren Åge er ingen andre enn seg selv lik, der det svinger mellom livsglede, forundring og vemod. Overskuddet øses ut i Rabalder med to tente gitarister i samspill og mannjevning, det blåses uhemmet glede fra Ælske Dæ, med en klegg av et refreng som suger seg fast og blir der. En ny signaturlåt er født. Det sorgmuntre, selvironiske titter fram i Monsteret og Hverdagsbønn, sanger om å kaste den første stein, og tanken på en Gud som blir mye mindre om det ikke var syndere til. Mange som har fulgt Åge gjennom de siste årene, mener han har blitt bedre og bedre. Mye har skjedd med gjenforeningen av Sambandet, arbeidet med Dan Anderssons tekster og samspillet med Mikael Wiehe. Triumfen fra forrige album befester seg og Katalysator er et bevis på at livet har ting å lære bort. At kriser og lykke, nederlag og tro kan gi næring til refreng som stadig er litt kvassere og vers som rommer enda noen nivåer av dypere forståelse. Telenor gjorde klokt i å slippe rebellen fra Namsos.Katalysator er innspilt i NRKs studio 13 i Trondheim med Joar Blekkan som tekniker og Sambandets faste mannskap: Steinar Krokstad, Skjalg Raaen, Bjørn Røstad, Terje Tranaas, Morty Black og Gunnar Pedersen. .DISKOGRAFI:7800 Namsos - Mot i brystet - Mord i blikket - Bomben und granaten - Lirekassa - French Only - Ramp - Mølje & Sodd - Dans Me Mæ - Levva Livet - Lys og Varme - Ljus och Värme (Sverige) - Eldorado - Solregn - Sanger - Laika - Din dag - Åges beste 1972 - 1994 - Med hud og hår - Fredløs - Dylan på norsk - Lys og Varme - Snørosa - Flyg avsted - Gamle ørn - Mitt Danske Eventyr - Åge Original - Linedans - To skritt frem - Snöharpan.